26.7.12

Tungt for meg og dele, les med respekt!

Det er mange som ser at jeg har gått ned i vekt og lurer på hvordan jeg har gjort det,
Jeg må skuffe dere alle med at det ikke er på en sunn måte, jeg har en spisefortyrrelse og har gått ned 40 kg, 20 av dem siden februar! Spisefortyrrelsen har en enorm makt over meg, og gjøre som den sier er det som gjør livet og dagene mine lette og komme gjennom.. Jeg har slitt med oppkast siden 2008, men det siste året har det tatt av, det er IKKE lett og det er ikke bra!
Jeg kommer ikke til og skrive åpent om dette videre, ville bare få det ut for og slippe alle spørsmåla..
Det er vanskelig for meg og skrive og snakke om spisefortyrrelsen og jeg føler IKKE for og dele den med alt og alle ;) Håper jeg slipper flere spørsmål nå!

Og JA, det er lov og legge igjen kommentarer så jeg ikke friker ut her xD

13 kommentarer:

Anonym sa...

Fineste carrrroline min! <3

Christina sa...

Jeg vil jo ikke skrive noe som du kanskje tar til deg på feil måte eller noe... Først av alt vil jeg si at jeg har ikke vært flink å lese bloggen din!!! Men jeg har sett bilder av deg i ny og ne og synes det var en drastisk forandring... Thumps up for at du har gått ned i vekt, men ut fra jeg leser ser jeg at du skjønner det er thumps down for måten du har greid det på... Jeg håper så inderlig at du en dag klarer å fortsette på en sunnere måte! At du ikke lar det gå over streken (skinn og ben) og at du finner en annen måte som er bedre for kroppen din, og ikke minst PSYKEN. Selv om det er en "teit" måte du har greid det på er jeg misunnelig. Jeg jublet i sist uke over å ha gått ned 2 kg på to uker og manglet 2 kilo for å komme meg på 80tallet! Så har jeg jammen greit å legge på med de 2 kiloene igjen og er tilbake på square one! :(

Mathilde sa...

Vennen min!

Jeg har så klart også lagt merke til du har gått ned i vekt, men jeg har valgt bevisst å ikke kommentere det, nettopp fordi jeg tenkte at det kanskje ikke har vært på en sunn måte. Jeg har vært i spiseforstyrrelsehelvetet selv, og jeg vet hvor tøft og vondt det er.

Jeg ønsker bedre dager for deg, frihet i tanker og kropp. Du er så utrolig nydelig!

Klemmer

frk. Angell sa...

Vet hvor vanskelig dette er for deg, og det er tøft av deg å dele det.

Jeg husker hva du sa til meg på bloggtreffet, og jeg tenker stadig på deg og det du sa.

Jeg er kjempeglad i deg, og selv om det er gjort på en usunn måte - så synes jeg du ser veldig flott ut nå! Og jeg husker også det du har sagt om at du egentlig ikke ser så flott ut, når du ikke er sminket osv. og at du er sliten og trett.. Men på bloggtreffet - jeg synes du så SMASHING ut omtrent hele tiden! <3

Håper du får noe hjelp med spiseforstyrrelsen?! Hvis ikke håper jeg du kan forsøke å få hjelp med det. KLEMMER

Line sa...

Håper du får noe hjelp med dette så det ikke går for langt..
Klem fra meg :)

Marthe sa...

Glad i deg :-) Vet at spiseforstyrrelser ikke er lett å håndtere! Håper du får en så fin sommer som mulig og at du klarer å ta mer kontroll over ditt liv etterhvert! :-) Klem!

Kitiinee sa...

ILU <3

motionocean sa...

Jeg håper du får hjelp, for nå trenger du ikke forandre deg stort meg - jeg synes du ser fantastisk ut!!

motionocean sa...

Og den kommentaren kunne jo selvfølgelig misforståes også, gitt. Den skulle liksom være litt sånn, ironisk, men jeg er ikke så god med den ironien, nei.... Jeg synes iallfall du er pen som du er!

Hanne Mari sa...

Fine Caroline :)
Bedre å skrive det som de er enn alle spørsmål.


Tok si tid før jeg fikk makka meg til en kommentar her, men som jeg skreiv på instagram, her er jeg :)

Hanna sa...

Hej du. Jag har noterat din viktnedgång genom bilder på facebook och har läst din blogg tidigare och vet därför om att du tidigare haft problem med mat så jag har väl anat att det kanske inte varit alldeles bra med dig. Jag har dock valt att inte fråga eller säga något eftersom vi inte känner varandra speciellt bra alls.

Jag känner med dig och önskar att helvetet med ätstörning lämnar dig ifred. Jag lever själv med ätstörning även om jag i nuläget lyckats hålla mig på en någorlunda stabil normalvikt ett tag. Så jag vet hur vidrigt det är. Hur skönt det är att tappa kilo efter kilo fast man innerst inne vet att det sker på alldeles fel sätt. Hur man är medveten om att det är sjukt men samtidigt så är man så fast i det att man inte riktivt kan hitta den där extra lilla viljan för att bryta sig loss. Det är en sådan trygghet i sjukdomen, eller, sjukdomen försöker säga att den är en trygghet. Egentligen är den ju bara förstörande och hemsk.

Jag hoppas verkligen att du kan få hjälp även om jag vet hur svårt det kan vara, speciellt om man inte är bara skinn och ben, än....

Stor kram!

Anonym sa...

Denna artikel är bokmärke värdig enligt min åsikt. Det är värt att spara för framtida referens. Det är fascinerande läsning med många giltiga poäng för kontemplation. Jag måste instämma på nästan varje punkt görs inom denna artikel.

Unknown sa...

håper du snart får riktig hjelp søte deg. Kjenner deg ikke, men du virker som en herlig jente. <3