31.1.12

Gratulerer med dagen Mormor

Har desverre ikke lov og legge ut bilde av henne å bloggen, så måtte sensurere!i dag fyller Mormor 71 år, vi feiret bursdagen på lørdag som var :)
Mormor er verdens beste og jeg elsker henne <3
Blir trist og dra fra henne i morgen og sette snuta hjem mot Østfold..
Her er bursdagskortet hun fikk av meg (hjemmelaget) :

30.1.12

Gjesteinnlegg 2

Hvem er jeg? Jo, jeg er ei jente på 20 år i fra Trondheim, mitt egentlige navn er ikke Eline, men på grunn av at ting er såpass sårbart enda, ønsker jeg å forholde meg noe anonym inntil videre. Jeg har slitt lenge med psyken, før jeg ble 18 var jeg mye innlagt på BUP lian pga suicidalitet, selvskading og psykose. Jeg kjempet meg gjennom dette ved hjelp av psykolog og medisin hjelp. Det var tøffe år og godt når det endelig var over.



Jeg levde et normalt liv i 2/3 år der jeg gikk ferdig helsefagarbeider faget på skolen, var med venner, festet, reiste, ja rett og slett levde, helt til sommeren 2011. Jeg ble utsatt for en traumatisk hendelse som fort skulle snu opp ned på livet. Jeg gikk i 2 måneder og fungerte normalt for det meste. Jeg begynte som helsefagarbeider lærling, tok på meg en ekstra jobb, og før jeg viste ordet av det jobbet jeg godt over 100 %, jeg gikk fra jobb på sykehjemmet til den andre jobben bare for å glemme. Jeg satt rett og slett ting på pause. Jeg begynte med selvskadingen igjen etter 2 år.

Det var da jeg ble innlagt på akuttpost ved Østmarka psykiatriske sykehus på grunn av alkohol-intox og suicidalitet.



Innkomst samtalen husker jeg meget lite av da jeg var ganske bedugget. Samtalen dagen etter ble en tårevåt opplevelse da jeg ble nødt til å fortelle hva som hadde hendt med meg, jeg løp ut av samtale rommet 2 ganger i løpet av de 15 minuttene. Jeg forsto da at det var faktisk ganske ille, jeg klarte ikke en gang at de brukte ordet overgrep. Den skammen jeg følte og fortsatt føler er ikke til å holde ut, nå skulle faktisk dette skrives i papirene mine, alle som noen gang får tilgang på disse får vite det. Når jeg skal til legen for en vanlig sjekk vil han kunne lese dette, imens jeg sitter der. Vel, det er ekstremt vanskelig og forklare, og sikkert vanskelig og forstå, men det er sånn jeg føler det. Iallefall ønsket de å ha meg der for observasjon i et par dager før jeg dro hjem igjen. Det hadde seg slik at jeg ikke ønsket behandling, jeg ønsket ikke å leve med den skammen og angsten jeg kjente på. Så dermed ble det tvungen observasjon for å utelukke en alvorlig sinnslidelse (i og med at jeg tidligere var inne i en psykose).



Det ble 3 tøffe uker på akutt posten, jeg ble tvunget til å kjenne på følelsene jeg tidligere hadde stengt ute med jobb. Hverdagen besto av samtaler jeg sprang gråtende ut ifra, selvskading, suicidale forsøk og konstante flash-backs av hendelsen. Jeg var sliten og lei, lei av å være innesperret, lei av å bli tatt i fra all kontroll. Men oppi alle disse følelsene kjente jeg også på at jeg var trygg, her kunne ingen skade meg eller gjøre meg noe vondt. Det ble rett og slett en kaotisk sammensetting.

I desember skulle jeg i politi avhør, dette var noe jeg gruet meg voldsomt til. Jeg hadde jo allerede lagt planer for å forsvinne før den dagen, men jeg var der. Det hele gikk mye bedre en forventet og jeg var et steg nærmere ''friheten''. Når det er sagt måtte jeg altså ta det over 2 ganger da jeg ble utrolig sliten.



Dagen for ut skrivelse var klar og jeg ble hentet av mamma. Jeg kunne ikke annet enn å gråte da jeg følte meg så maktesløs, jeg skulle tilbake til det vanlige livet, etter 3 ukers isolasjon.

Dessverre ble det for tøft og jeg valgte den letteste utvei og tok en overdose på de nye tablettene. Jeg sov sammenhengende i 1 døgn og var fremdeles vanskelig og få opp når vi skulle i samtale på akutten dagen etter.

Når jeg kom meg opp kjørte vi av gårde og jeg var helt borte. Jeg svarte på ting jeg ikke hadde blitt spurt om og jeg forklarte mamma det at jeg hadde en fryktelig til hangover etter medisinen jeg hadde fått foreskrevet. Det ble mye tull og til slutt fortalte jeg om overdosen jeg tok. Jeg ble hentet av sykebil og kjørt på sykehuset, og etter dette husker jeg bare glimt. Etter ett døgn på sykehuset var jeg klar for å dra tilbake på Østmarka og få hjelp. Denne gangen frivillig.



Grunnen til at jeg nå bestemte meg for å motta hjelp er fordi jeg ikke ønsker å gå rundt med disse tankene og flash-backs'ene, jeg hadde bestemt meg for å prøve alt før jeg endte livet, ikke for meg selv, men for alle rundt meg. Jeg vil jo ikke at de skal føle på samme smerte som jeg gjør nå, det er bare det at jeg hele livet har gått rundt å tenkt på andre enn meg selv. Så jeg tenkte at nå skulle jeg gjøre det JEG ønsket, og ikke de andre.



Vel, etter nok 1 uke på akuttposten ble jeg sendt videre til Leistad helsehus, det er et slags etterbehandlings opplegg der man skal klare seg selv. Du kan lese mere om det her: - http://www.trondheim.kommune.no/content/1117691861/Leistad-etterbehandling.




I tillegg til dette skulle jeg starte i behandling ved traume poliklinikken her på Østmarka. Det eneste spørsmålet var: Var jeg utskrivningsklar? Og sannheten er at jeg ikke var det. For vær dag som gikk på Leistad følte jeg selv at jeg ble dårligere og dårligere, jeg begynte å ty til sterkere stoffer og selvskadingen blusset opp. Når 3 uker hadde gått, ble det klart at jeg måtte inn til behandling ved døgn post, dermed ble Nidaros dps svaret. Jeg ble søkt inn og skulle få plass innen 2 uker. Det var da det ble mye styr, de på Leistad sa de muligens måtte skrive meg ut før jeg fikk plass ved N.dps. Jeg følte igjen at hele verden datt sammen. Jeg viste da at jeg kom til å bli dårligere enn jeg allerede var.



Etter mye hjelp fra mamma ble det slik at jeg fikk bo der inntil jeg skulle på N.dps. Altså var jeg på leistad i 6 uker. Nå er jeg på Nidaros Dps, og tar en dag om gangen. Jeg SKAL klare dette.



Blogg: http://www.elinesliv.blogspot.com/












Vil du sende inn et gjesteinnlegg? Send meg en mail på caroline88118@hotmail.com, Du velger selv om du vil være anonym eller ikke, vil du ha med bilder i innlegget må du sende med det!

26.1.12

Dilldall shopping

Siden jeg og Liz skal på byen i morgen, så måtte jeg jo ha :Også måtte jeg har øredobber, det har jeg mangel på, vaffal sånne store!Også fannt jeg 2 armbånd som jeg også bare måtte ha *kniiiiis*Så ville jeg ha noe rødt <3 Og strømpebukse måtte jeg også ha!Så det så! ;)

23.1.12

VIDEOBLOGG

I går var jeg på fjellet med Tanta mi og søskenbarna mine, jeg sto på snowblades :D
Fannt ut at jeg skulle spille inn videoblogg til dere, så da gjorde jeg visst det, det bråker pga snowblades'a i snøen! Og bare så dere veit det så var det MYE brattere en det ser ut som på filmen ;) Hadde det knall BRA!!






Vil dere se mer av videoblogging?

21.1.12

PARTY - 20.01.12

i går ordna jeg meg, satt og drakk litt alkohol også kom Liz, så satt vi og babla litt og drakk, så kjørte tanta mi oss på byen :D
Vi gikk først innom en bar, for jeg måtte tisse x) Så Gikk vi på Mølla, men der møtte vi bare julenissen, så vi gikk videre lil LIPP hvor vi dansa!
Så blei vi brått med 2 stk på nach, der jeg måtte si ordet NEI vaffal 30 ganger, er det så vanskelig og skjønne at jeg sier NEI? LOL!! fikk batre som svar "ikke vær så kjedelig da", jo jeg er kjeldelig, get over it!! -.-'
Men hadde en kjempe bra kveld med søteste Liz :D <33 *DANSE*



Her er bilder fra kvelden, legger ikke ut bildene fra Nach her!



Ikke mobb trynet mitt, snakka i tlf med Kim x)

Og når jeg kom hjem kl.07.15 til morgenen i dag, så jeg sånn ut xD


Våkna kl.17.30 i dag, var digg og sove ;)



Forresten så datt jeg i ei trapp og slo kinnbeinet rett inne veggen.. AU!



Nå har jeg sykt lysst på potetgull og dip, tror jeg skal gå i butikken :p

16.1.12

Gjesteinnlegg 1

En spesiell historie jeg desverre husker godt fra noen år tilbake. Har mange sånne historier lagret oppi hodet, dette er den ene:

"Det var en varm sommerkvled, jeg hadde vært på trening og var på vei hjem på sykkel. Jeg ville fort hjem for å dusje, men likevel brukte jeg så lang tid som mulig. Jeg visste nemlig hva som ventet der hjemme. Jeg syklet inn gårdveien, stoppet og lyttet. Det var stille. Jeg guret med til å se huset. Hva ville skje i dag? Hva fikk jeg se? Jeg så huset, stoppet og gransket gårdsplassen. Der lå det et bord på siden, ved siden av lå det en stol. Den var knekt. Jeg ble redd, kjente angsten og tårene komme sakte men sikkert. Jeg parkerte sykkelen og lyttet. Jeg hørte en høy, mørk stemme som ropte. Ufrivillig tok jeg tak i dørhåndtaket, åpnet døren og gikk inn. Jeg hørte noen gråte - det var mamma. "Jævla hore!" hørte jeg PA rope, mens det kom et smell fra noe han kastet i gulvet. Redd spurte jeg hva som hadde skjedd da jeg så kopper, kjøkkenutstyr, cd'er og mye annet skrot ligge utover gulvet. "Spør den hora av en mor du har!" sa han sint. Mamma satt på badet og gråt. "Vi må ringe politiet før noe går galt her" sa ho. Vi gikk ut av badet for å hente telefonen på kjøkkenet, men da jag tok tak i den, reiste PA seg, tok kveler tak på meg, røsket telefonen ut av hånda mi og kastet den ned trappa. Da gikk mamma bort til hustelefonen, men PA helte øl over den og den ville ikke funke. Han tok tak i mamma og kastet henne og meg ut døra og låste. Ho slo hodet sitt og ble helt fjern. Kaldt var det blitt også, og ho satt kun i morgenkåpen. Da ho kom til seg selv, gikk vi inn verandadøra, og ho gikk å la seg. PA gikk inn til henne og begynte å kjefte og slå. Selv satt jeg i fosterstilling under kjøkkenbordet og gråt. Da han var ferdig å kjefte, hørte jeg mamma gråte og rope "au hjelp" flere ganger. Jeg våget meg inn til henne, og ho fortalte at ho hadde hjerteinfark. Jeg gikk ut og hentet mobilen min i jakka. Samtidig kjeftet jeg på PA: "hva faen tenker du på? Du sitter her og drikker øl og cognac mens mamma har hjerteinfarkt på grunn av det!!" Da svarte han "ho vil bare ha oppmerksomhet, bare slapp av." Det kokte inni meg, redselen var gått over i sinne. Jeg ringte 113 og fikk ambulanse. Det ble en trygg natt på sykehuset for oss begge, borte fra psykopaten!"


Skrevet av Camilla Desire : http://mychoise2.blogspot.com/

15.1.12

Gjesteinnlegg?

Vil du gjesteblogge på min blogg?
Jeg vil ha ekte, sterke, dramatiske historier,
rett og slett om et ekte liv som ikke er like lett for oss alle..
Du kan sende den til caroline88118@hotmail.com

Og vil du ha bilder i innlegget, så send med det.
Du velger selv om du vil være anonym eller ikke!

11.1.12

Hjemmelaga karamellpudding!

Du trenger :
4 dl MELK
2 dl FLØTE
2 ss SUKKER
1/2 ts VANILJESUKKER
5 EGG



Nr. 1 - Karamellsaus!

Ta en brødform og ta 2 dl sukker i, sett det på stekeplate og vent til det smelter, når alt er smeltet, "vri" på brødformen så sukkeret blir fordelt opp etter "veggene".



Nr. 2 - Karamellpudding!

Pisk eggene lett sammen.

Ha i melk, fløte, sukker og vaniljesukker, røres slik at sukkeret løses opp.

Hell blandingen over i noe annet og tøm det gjennom en sil.

Hell det deretter opp i den glaserte brødformen.


Sett den inn i ovnen og skru på 125 grader.


La den stå i ovnen i ca.2 timer.
Prøv om puddingen er stivnet ved og sette en kniv midt i formen!

Karamellpuddingen blir best om den står i 1 døgn.

Bon appetit :)

10.1.12

Dem jeg setter pris på Del.4

HILS PÅ Tante CATHRINE :23 Desember 2009 fikk jeg min første mld på facebook fra Cathrine, vi hadde mye og fortelle til hverandre, mye og oppdatere om, vi hadde tross alt ikke kjennt hverandre før det. Jeg husker da hun fikk seg facebook, jeg ble så glad når hun skrev til meg, jeg har leta etter henne i MANGE år!! Sist jeg hilste på henne var i begravelsen til Farmor Turid Krogen <3
I Påskeferien i 2010 så møtte jeg Tante Cathrine & søskenbarn Jessica for første gang, det var kjempe koselig, kommer aldri til og glemme det <3Hele livet mitt har jeg ønsket kontakt med denne delen av familien, så jeg har ikke ord for hvor mye det betyr for meg og ha fått lov og bli kjennt med dere :')
Cathrine, du er bare helt fantastisk, du er så lett og prate med og jeg har blitt så utrolig gla i deg, du betyr mer en ord kan forklare!!
GLEDER MEG til og møte deg igjen til uka & Anny såklart (oldemor) :D(Disse innleggene blir ikke lagt ut etter favoritt, rekkefølgen er tilfeldig)

8.1.12

Nytt Hairextention

Det er fra LyxStyle :)
Men visst noen skal kjøpe derfra så anbefaler jeg 2 pakker, det var veldig tynnt hår, MEN det er veldig bra kvalitet! Det forrige jeg hadde var 2 pakker av dette jeg har på bildene.. Det forrige kjøpte jeg på "Bobby's" i Oslo og det var kjempe bra tykkelse og kvalitet :)

Sånn så det forrige ut : Hadde bare svart/hvitt bilder, men håret var platinablondt!