8.4.11

På tide og fortelle (arr fjerning) :

Om timen jeg hadde på Aleris sykehus, mandag 28 februar 11 - kl.10.40 !
Jeg sto opp 06.30 og var full av nerver,
jeg droppa sminka da jeg hadde en følelse av at jeg måtte grine litt..
Kl.08.22 var jeg på toget og kjennte jeg grua meg helt forferdelig, det var jo tross alt veldig viktig for meg dette her!!
Kl.10.15 var taxien fremme og jeg fannt frem til dit jeg skulle og satt der og venta, jeg så på andre som også ventet og "fantaserte" om hvorfor dem var der og hun ene var en eldre dame på over 50år om ikke mer og jeg er bombe sikker på at hu skulle ta botox eller andre rynkebehandlinger *LerLitt*
Jeg skrev litt på mobilen menst jeg venta :

Nå sitter jeg her på Aleris sykehus i Oslo og jeg er så spennt, jeg veit ikke hva slags forventninger jeg skal ha...
Får jeg operasjon?
Får jeg den evt dekka?
Er det noe dem kan gjøre?
Vil dem evt prioritere meg?
Jeg veit virkelig ikke hva jeg kan forvennte, det er skummelt, hjertet dunker så jeg kjenner det i halsen, henda er klamme og jeg hyperventilerer!
Straks min tur...

Rett etter kom jeg inn til kirurgen, det var NÅ det skulle avgjøres!!
Og det endte med gråt - som jeg hadde tenkt på at kom til og skje..
Dette skrev jeg etter at jeg hadde vist fram mine arr :

Jeg fikk nei..
På venstre armen var det for mye arrvev og hun var redd huden min ikke ville ta imot ny hud pga psoriasisen, Og på høyre armen var det for stort og for stramt til og kunne sy igjen på nytt... Så jeg er skuffa, Men tok det greit, dette var siste forsøk på arrfjerning! Det er fælt og tenke på at jeg må leve med disse arra, Men sånn går det og jeg angrer så jævlig på at jeg ødelagde armene mine på denne måten!

Nå i ettertid har jeg tenkt masse...
Jeg hadde ønska jeg kunne skrudd tilbake tiden og stoppa selvskadinga, dette er ikke OK, Jeg vil så gjerne kunne gå i korte ermer uten og føle skam, jeg vil så gjerne se normal ut uten og få rare og stygge blikk, Jeg hadde ønska at jeg ikke ble syk, At jeg hadde hørt på alle som sa :
du kommer til og få stygge, stygge arr..
Men helt ærlig :
Jeg brydde meg ALDRI om hva noen sa, når man er så syk, så tenker man ikke fram i tid, man tenker ikke at man noen gang vil slutte med selvskadinga når den først var begynnt, jeg var for syk til og se at arra kom til og bli der for evig og alltid, men så skal det også sies at jeg aldri hadde trodd at jeg fortsatt levde nå i dag, snart 23 år gammel!
DA var jeg ikke frisk nok til og se fremover.

er jeg det :)

Jeg har sagt fra meg alle oppfølgninger fra miljøarbeidertjenesten, utenom samtaler hver tirsdag fra kl.20 til kl.21, Jeg har tatt et steg nærmere "friheten" og det føles OK! :)

9 kommentarer:

3hjerter.com sa...

Jeg har tatt et steg nærmere "friheten" og det føles OK! :)¨

<3

liseliten.com sa...

Dette burde mange unge jenter lese...jenter som har begynt å skade seg selv og ikke tenker konsekvenser, som ikke tenker på fremtiden. Jeg er uansett stolt av deg og glad på dine vegne for hvor langt du er kommet! <3 Du viser at det er håp :) Og jeg håper du kan være stolt av deg selv og heve hodet, på tross av arr du angrer på.

laipai sa...

Synd at du fikk nei der kjære deg,men samtidig flott at du klarer heve hodet og godta at sånn er det,det er deg,og du tør stå for dine tidligere kamper. Du er tøff.

<3

Kitiinee sa...

Eline sa...

*klemme*

Christine sa...

Takk for kommentar og støttende ord! Virkelig vondt å lese dette, og jeg angrer sekundet jeg legger fra meg barberbladet hver eneste gang. Likevel er det noe som ikke holder meg tilbake, den psykiske smerten er for stor.
Fremtiden er det vondeste å tenke på, at jeg skal grue meg til hver eneste sommer fordi jeg vil få blikk. Om jeg en gang velger å flytte, vil jeg kanskje ha større vanskeligheter for å få bekjentskaper pga dette. Det er vondt, men jeg vet en dag vil jeg klare å leve med det. og snart (håper jeg) vil dette ta slutt, uten å være helt oppskjært oppover armene.

Marthe sa...

Det er beundringsverdig å lese hvor langt du er kommet i din kamp om friheten! Du er full av viljestyrke og gang på gang viser du hva den egentlig skal brukes til! DU må være stolt av deg selv! Det var synd at du fikk nei, men allikevel så tror jeg den tiden vil komme at du tenker at dette var en vond tid å se tilbake til, men at du kan vise arrene. Det står det respekt av <3

Caroline sa...

Tusen takk for så mange gode ord <3
Jeg setter utrolig pris på dere!!

lineffs sa...

<3<3<3 trist at du ikke fikk arrfjering. MEn jeg liker at du ser fremover,og at du har tatt et steg nærmere "friheten" :) :D love you <3