28.2.11

~SIAD~Verdens dagen mot selvskading~ + min historie!

Dette er mitt 3 "SIAD innlegg", dem 2 jeg har skrevet tideligere kan dere finne her & her! den første linken fører til et veldig personlig innlegg som jeg hadde helt glemt før jeg fikk en ny kommentar på dette innlegget..
Jeg veit ikke helt hva slags følelser jeg har rundt dette innlegget, men føler fortsatt at det hjalp og få det ut på en måte :)
Nå 2 år etter dette innlegget så har jeg kommet lenger, psykisk er jeg det jeg nesten kan kalle frisk, utenom en spiseforstyrrelse jeg har utviklet med årene, sakte men sikkert, oppkast hører med i hverdagen.. Men når jeg er med venner eller har besøk så er dette problemet gjemt vekk bakerst i tankene mine, Jeg gjør ALT for og virke normal med spisinga rundt venner, selvom jeg får "svi" for det når jeg kommer hjem og sitter for meg selv, Men jeg takler det til en viss grad, selvom jeg er rimlig lei ganske ofte!
(mer om dette leses på den lukkede bloggen, legg igjen mail om du vil lese).

Den 13 desember 2010 hadde jeg vært selvskadingsfri i 3 år & 2 uker, jeg hadde en forferdelig dag denne dagen med 3 timers søvn og masse stress, noe som resulterte i at jeg sprakk på selvskadinga.. Jeg måtte sy igjen 5 blodkar som pulserte blod i 3 timer konstant og 10 sting med den tykkeste tråden!
Angeren var STOR, jeg følte at jeg feila stort!
I 3 år og 2 uker har jeg hatt selvskadingstrang, en stor trang jeg har kjennt på mer på i noen perioder en andre, hver vanskelige situasjon har dette vært det første jeg har tenkt på, men jeg har spist og spydd i stedet..
(ikke at det er bedre og det er noe jeg må jobbe med)!
Den forsvannt ikke mer en noen dager av gangen en sjelden gang, jeg har sittet klar med barberbladene jeg har hatt liggende på badet i alle år, jeg har tatt dem fram flere ganger en jeg kan huske og kunne telle!
MEN etter denne gangen kan jeg for en gangs skyld si med hånden på hjertet at jeg er FERDIG for evig og alltid med selvskading, jeg føler virkelig at dette var SISTE gangen, jeg har aldri følt meg så FERDIG med noe!! :)
Og jeg vil herved meddele at jeg ikke er en selvskader lenger, men en tideligere selvskader som ikke lenger trenger og kjempe mot trangen til og kjære meg selv, og jeg håper så inderlig at dere andre selvskadere der ute kan føle og virkelig mene dette en dag også! <3
Det er virkelig verdt det når denne dagen kommer!! <3

11 kommentarer:

3hjerter.com sa...

Kjempeklem til deg, tøft av deg å skrive dette. <3 Skulle ønske jeg kunne gi deg en klem nå <3

Lille Nit sa...

Jeg ble rørt der du skrev om hvor FERDIG du er med selvskadingen. Håper jeg kommer dit en dag også. Også håper jeg du blir like ferdig med spiseforstyrrelsen din som du er med kuttingen. Du fortjener et liv som frisk etter så mange år med psyk<3
Klemmer fra Nit!<3

Cathrine / Catalin sa...

Så godt å lese Caroline <3
Du er sterk! Og selv om Mia har et grep rundt deg, kommer du deg ut av det en dag også! Jeg er også en "pensjonert" selvskader. Siste gang var 05.05.09, og jeg kan også si med hånden på hjetet at jeg aldri kommer til å gjøre det igjen! Jeg er også nesten frisk fra SF, så hvis jeg kan, kan du også! Tenker på deg :)
Klem Cathrine!

Eline sa...

Så herlig å lese at du er ferdig med det :) Gleder meg til jeg også kommer dit.

*klemme på*

valiumsvalsen sa...

Så godt å lese at du føler deg ferdig med selvskading! :)

Solveig @ poona sa...

For et fint innlegg.. Det er utrolig godt å høre at du føler deg ferdig med selvskadingen. Men som du sier: det er ikke over. Den veien det har utviklet seg er ikke bedre..
Men likevel er det godt å lese, for du sier at du jobber med det. Fortsett å jobb! Jeg heier, i alle fall :) Jeg er helt sikker på at du kan klare dette!
Jeg kjenner forresten igjen det med at mat som regel går bedre med venner. Jeg gjør akkurat det samme. Mobiliserer krefter for å klare meg best mulig når jeg er med venner, og så ender man med en real baksmell når man kommer hjem og er for seg selv igjen.
Men det trenger ikke være sånn. Det er mulig å komme seg over det her også, det er jeg sikker på.
Stå på, og kjemp! For dette kan både du og jeg klare.
Jeg gleder meg til å lese blogginnlegget hvor du skriver at du føler deg helt ferdig med spiseforstyrrelsen også :))
Stor klem<3

liseliten.com sa...

Veldig godt å høre at du er ferdig med det, selvom du måtte gjennom en heftig sprekk :/ Det må være deilig å kalle seg TIDLIGERE selvskader, jeg håper jeg kan kalle meg det jeg også? Håper du finner andre strategier enn maten også..med tiden. Det er hardt. Stå på Caroline, stolt av deg!

laipai sa...

Håper du aldri trenger å bruke selvskadingen igjen,at du klarer å være ferdig med den. Du har kommet langt opp og fram vennen.

<3

Kathrine sa...

Sterkt å lesa vennen. Legge igjen ein klem sia eg ikkje veit k eg skal sei for tiden. love you <3

Marthe sa...

Kjenner at jeg blir veldig glad på dine vegne når jeg leser dette innlegget! Jeg syne det er flott at du kan si deg ferdig med selvskadingen, det må være en god motivasjon til å jobbe videre med maten også tenker jeg. Se på at du har fått til det, da er heller ikke maten umulig <3

TM sa...

Kjenner jeg blir glad på dine vegne! :)
En dag skal jeg også si meg ferdig med selvskadingen.