1.3.09

SIAD - Verdensdagen mot Selvskading! ~01.03.09~


Dette sto i boka jeg viste til behandleren min :


Mine øyne fylles med tårer som vil ut gjennom blod,
Hodet er fullt av tanker som ikke vil ut gjennom ord..
Det er så mye jeg ikke klarer og forstå!



Jeg tror ikke at det virkelig har gått opp for meg før nå..
Odd Arne er borte og kommer ALDRI tilbake, det gjør så vondt at han ikke kommer tilbake,
At han er helt død og at bare minnene lever som det skulle vært i går!
At Mormor aldri blir den samme gjør også vondt,
at kortet jeg fikk var oeda om & være sterk etter hans død :
Håp
Håp er som lyktstolper på høstgrå veistrekninger,
Håp er som stjerneskudd i kalde vinternetter,
Håp er som blåveisknopper etter smeltet snø,
Håp er vår herres mektige hender som bygger bruer over stygge stup!

Jeg har insett nå at han visste han skulle dø, at dette var et adjø..Lizzi skal dø fra meg av kreftens mektige død, den tar dem ifra meg,
kunne den ikke bare tatt meg?????????????
Hvorfor dem som betyr mest, hvorfor må dem dø???
Jeg skjønner det bare ikke!!!
Jeg ble nesten forelska,
Jeg ble nesten for betatt av gutten på Kolstad som ble kjæresten min,
Men med en gang hans hender holdt rundt meg endte det i panikk..
Hvordan kan jeg noen gang bli forelska???
Jeg var fjern på rev og dritings på sprit,
Men jeg ropte og skrek at han skulle slippe meg og la meg gå!!!
Han dytta puta over munnen min og trua med og slå,
Jeg skjønte faktisk at han aldri ville la meg gå!!!
Da jeg kom til meg selv ble jeg tvingt inn på do, j
eg kledde på meg og gjemte det fra da..
Jeg festa videre til jeg var sørpe dritings og huset var fullt av folk..
Jeg knakk sammen og skrek jeg ville dø, Noen jeg ikke aner hvem var kjørte meg til veum og når jeg kom inn skalv jeg av gråt..
Jeg sa ingen ting, jeg gikk inn på do, jeg vaska meg menst jeg grein,
Dem ville ha en urinprøve, Jeg prøvde og tisse, men det var så vondt..
Ingenting ble sagt og jeg tier fortsatt med ord..
Men det ble ALDRI glemt, for han ødelagde sjangsen for alt av kjærlighet og sexliv for resten av mitt liv!!!!
Datoen er som klistra inn i minnet og som ALDRI vil forsvinne.. 16 April 2004!!!!
Selvom jeg var var rusa og full, så skrek jeg nei,
han skulle hørt på det, kansje jeg ikke skrek så høyt som jeg trodde???
Samma det, han ødelagde meg jo!!!

Når jeg kom på fossum ville jeg stemmene skulle forsvinne sammen med minnet,
Medisinen Risperdal gjorde det..
Men sulten var enorm og jeg klarte ikke slutte spise..
Jeg ble megafeit og følte meg bare dom..
Jeg trøstespiste meg faktisk enorm!
Når jeg kom til Østfold og møtte gamle kjente, da visste jeg at om jeg noen gang skulle bli godtatt måtte jeg tvinge maten opp,
Jeg holdt kjeft om det til ALLE. sa det ikke til en levende sjel..
35kg raste ned på 8mnd, jeg følte det var så lett og gå..
Jeg ble på en måte fanget i mine egne løgner og total panikk for og bli oppdaga..
På en måte er det sårt og tenke at jeg var på Veum og gikk sinnsykt fort ned, En del av meg ville fortelle.. Men var redd det skulle ødelegge alt jeg hadde oppnådd..
Jeg føler faktisk tårene letter, bare ved og få det ut nå, Selvom jeg kjenner smerten med og innrømme for meg selv nå, at vekta gjør meg nedstemt og følelsen av og kaste opp er noe jeg må for og klare å føle meg litt vakker..
Jeg syns det er jævli skremmende, Men likavel en alt for god løsning til og det sjappere til og gå nedover,
Jeg vil ikke se bein og knokler, Jeg vil bare bli tynn, bli perfekt så jeg kan tå i stamme gensere bokser, ikke minst i kul taits uten og føle meg som en diger flodhest som alle ser pga av fettet som disser rundt meg uansett hvor jeg går..
Tenk at jeg alltid var slank.. 48.2 veide jeg når jeg kom på Veum, så kom en medisin som skulle hjelpe meg mot psykose og ødelegger meg fortsatt nå.. Når man går opp det dobbelte av vekta si, altså 48kg, så burde legene prøvd noe annet for og stoppe det, Dem burde skjønt at vekta bare sjulte mine sår, at når jeg kom ut i omverdenen følte/føler jeg meg mye større en få kan forstå..


Orda mine kom ut gjennom millioner av tårer..
Jeg fikk virkelig letta på trykket mitt nå, Det er godt og føle hemmeligheten lar seg vise,
Men angeren av og dele dette blir nok dobbel så stor!
Men kansje du vil hjelpe meg med og forstå det jeg ikke forstår selv???

16 kommentarer:

liseliten sa...

Sterke ord, Caroline. Du er modig som deler med oss, det er flott gjort. Jeg håper så inderlig at verden vil bli god å leve i for deg. Masse klemmer <3

Apriljente sa...

:/

Det var vondt å lese det du har skrevet.. Skulle (som jeg har sikkert sagt mange ganger før, men jeg mener det virkelig) at det var noe jeg kunne gjøre for deg.. Noe som kunne ta vekk litt av smerten din..

Jeg er evig glad i deg lille venn<33

Linn Jeanette sa...

Så sterke ord!! Det gjorde vondt å lese døm, men ikke så vondt som du må ha det. Du fortjener så mye bedre enn det, men verden er ikke rettferdig....

Du er tøff som har klart å dele dette med oss!
Om det er noe jeg kan gjøre for deg, så må du si ifra... Jeg vil være her for deg når som helst, hvor som helst... Om jeg kan hjelpe deg å døyve denne uutholdelige smerten du har hengende over der, må du si ifra?!?!

Jeg har blitt så glad i deg , Caroline engelen min<3

Mange klemmer

Kitiinee sa...

*KlemmePå* <3 :'(

*Lis* sa...

Sterk lesning.. Fikk lyst å holde rundt deg nå, om jeg kan gjøre noe for deg så ta kontakt! *StorKos* <3

Carrion sa...

Å innse ting man har fornektet, ting man ikke har hatt lyst til å innse og ting man ikke vil ha noe med å gjøre - gjør alltid ufattelig vondt når man først begynner å innse dem..

Det er virkelig sterkt gjort av deg å skrive dem ned, å få det ut slik at det blir mer realistisk og .. mer sant, uansett hvor jævelig det er. For det er på den måten man vil komme seg videre på, slik at man kan overleve enn om man skulle levd på løgner.

Jeg er stolt av deg Caroline - du er sterk, og jeg beundrer virkelig framgangen din!
Det er bare å si ifra om det er noe jeg kan gjøre for deg - I'll listen if you need it :)

Stoor klem til deg! <3

Elliande sa...

Et utrolig sterkt innlegg. Du er modig som tør å sette ord på alt det vonde. Du er sterk, og et vakkert menneske på alle måter!

*Glad i*

stine sa...

Utrolig modig av deg det her, som deler dette med oss. Det beviser at du er en veldig sterk person.

Jeg er blitt veldig glad i deg Caroline, det skal du vite! Du er en fantastisk person som er tilstedet for alle.
Mange klemmer<3

Karina sa...

Trist å lese.. Du er ei fantastisk jente som fortjener det beste!

Liljen sa...

Så modig av deg å dele dette vennen. Sterk lesing :(
Vet liksom ikke hva jeg skal skrive - men ta kontakt om det er noe da.. jeg er her for deg!

Gla i deg <3

Heidi B sa...

lest og bevart inne i hjertet<3

Kathrine sa...

Veldig sterkt å lesa detta , vennen. Men du er virkelig noko å sjå opp til! du er sterk skjønna du. Hang in there, eg e her <3

love u!

Hanne sa...

Wow..
Så sterkt.. :/

Fikk en vond følelse inni meg, ingenting av dette skulle noen gang ha skjedd deg.. :/

Stor klem!
-Hanne

Katrine T.J. sa...

Uff, nå fikk jeg tårer i øynene. Skulle virkelig ønske at dette ikke hadde skjedd deg i det hele tatt! Jeg syns også at det er utrolig modig gjort å sette ord på det og å dele det med oss andre. Jeg håper at ting kun blir bedre for deg :)

Klem ^^

Linn Cha sa...

Det var sterkt å lese=/ UFF kan si jeg føler åssen du har det men det er en annen historie..

uff jeg er her for deg selv om jeg ikke kjenner deg så godt enda, men følger bloggen din hver gang jeg er på blogspot. Så kjenner deg på den måten.

Men som sagt jeg er for deg:)<3

Håper ting er bedre nå og blir bedre.

-Linncha

laipai sa...

Kjære Caroline min..

tøffeste Caroline jeg vet om..

Legger igjen massevis av klemmer <3