Dette er mitt 3 "SIAD innlegg", dem 2 jeg har skrevet tideligere kan dere finne her & her! den første linken fører til et veldig personlig innlegg som jeg hadde helt glemt før jeg fikk en ny kommentar på dette innlegget..
Jeg veit ikke helt hva slags følelser jeg har rundt dette innlegget, men føler fortsatt at det hjalp og få det ut på en måte :)
Nå 2 år etter dette innlegget så har jeg kommet lenger, psykisk er jeg det jeg nesten kan kalle frisk, utenom en spiseforstyrrelse jeg har utviklet med årene, sakte men sikkert, oppkast hører med i hverdagen.. Men når jeg er med venner eller har besøk så er dette problemet gjemt vekk bakerst i tankene mine, Jeg gjør ALT for og virke normal med spisinga rundt venner, selvom jeg får "svi" for det når jeg kommer hjem og sitter for meg selv, Men jeg takler det til en viss grad, selvom jeg er rimlig lei ganske ofte!
(mer om dette leses på den lukkede bloggen, legg igjen mail om du vil lese).
Jeg veit ikke helt hva slags følelser jeg har rundt dette innlegget, men føler fortsatt at det hjalp og få det ut på en måte :)
Nå 2 år etter dette innlegget så har jeg kommet lenger, psykisk er jeg det jeg nesten kan kalle frisk, utenom en spiseforstyrrelse jeg har utviklet med årene, sakte men sikkert, oppkast hører med i hverdagen.. Men når jeg er med venner eller har besøk så er dette problemet gjemt vekk bakerst i tankene mine, Jeg gjør ALT for og virke normal med spisinga rundt venner, selvom jeg får "svi" for det når jeg kommer hjem og sitter for meg selv, Men jeg takler det til en viss grad, selvom jeg er rimlig lei ganske ofte!
(mer om dette leses på den lukkede bloggen, legg igjen mail om du vil lese).
Den 13 desember 2010 hadde jeg vært selvskadingsfri i 3 år & 2 uker, jeg hadde en forferdelig dag denne dagen med 3 timers søvn og masse stress, noe som resulterte i at jeg sprakk på selvskadinga.. Jeg måtte sy igjen 5 blodkar som pulserte blod i 3 timer konstant og 10 sting med den tykkeste tråden!Angeren var STOR, jeg følte at jeg feila stort!
I 3 år og 2 uker har jeg hatt selvskadingstrang, en stor trang jeg har kjennt på mer på i noen perioder en andre, hver vanskelige situasjon har dette vært det første jeg har tenkt på, men jeg har spist og spydd i stedet..
(ikke at det er bedre og det er noe jeg må jobbe med)!
Den forsvannt ikke mer en noen dager av gangen en sjelden gang, jeg har sittet klar med barberbladene jeg har hatt liggende på badet i alle år, jeg har tatt dem fram flere ganger en jeg kan huske og kunne telle!
MEN etter denne gangen kan jeg for en gangs skyld si med hånden på hjertet at jeg er FERDIG for evig og alltid med selvskading, jeg føler virkelig at dette var SISTE gangen, jeg har aldri følt meg så FERDIG med noe!! :)
Og jeg vil herved meddele at jeg ikke er en selvskader lenger, men en tideligere selvskader som ikke lenger trenger og kjempe mot trangen til og kjære meg selv, og jeg håper så inderlig at dere andre selvskadere der ute kan føle og virkelig mene dette en dag også! <3
Det er virkelig verdt det når denne dagen kommer!! <3
