Dem jeg setter pris på del.1

Hils på Kim :

Kim ble jeg kjennt med gjennom Marcus,
Første gang jeg møtte han, forgifta han meg!! :O
Neida, han visste bare ikke at jeg var allergisk mot nøtter og han ga meg den beste delen på isen med nøtter på *kniiiis*
Jeg husker jeg følte meg unormalt trygg på Kim, vi ble fort venner og når han flytta til byen (2-3 år siden?)så vi hverandre mye oftere og i fjord flytta han inn i kjelleren til tanta mi sammen med samboeren sin, og den leiligheten er jo rett ved meg, så etter han kom dit så har vi vært sammen omtrennt hver dag :D
Kim er en jeg setter utrolig stor pris på,
jeg kan med hånden på hjertet si at han er min bestevenn <3
Man kan snakke med han om ALT og jeg kan være meg selv fullt ut :)
Jeg har ikke ord for hvor gla jeg er i den gutten!!
Takk for at du er MIN venn Kim, tak for at du er DU :)(Disse innleggene blir ikke lagt ut etter favoritt, rekkefølgen er tilfeldig)

i morgen kommer Kristine :D

Jeg har ikke sett henne siden bloggtreffet i sommer som da var hos henne,

her er et lite mimre bilde <3<3<3Så det skal bli fryktelig godt og se henne igjen,
Kristine betyr utrolig mye for meg og jeg er kjempe gla i henne <3

Teo er FUNNET!! :D

i går var Jeg, Mary, Tina (eieren til Teo), Robin (andre eieren til Teo) & Mathias på leting i Halden, vi fannt ingen Teo..

MEN i dag fikk jeg mld at han var funnet :D <33

Han er nå på vei til Fredrikstad for en sjekk av et stygt sår de fannt på han, så ønsker Teo masse god bedring & velkommen hjem igjen!! <3

ilder savnet i Halden!!

ilderen Theo er savnet i Halden,
Visst noen ser han så ta kontakt HER eller HER!
Jeg & Mary + ildere leter i kveld, heng dere gjerne på :)

Gratulerer med dagen Norge!!

i morgen er det 17 mai og jeg skal feire dagen med og se på Lillebror Jesper går i barnetoget, i Kullåsparken for sang og kjedelige greier *kniiiis* Og se på russetoget, så på Festiviteten for og feire Farfar sin 65 års dag som også er i morgen :D
Etter det blir det litt fest og tivoli med gode venner!! GLEDER MEG!!
GRATULERER FARFAR & VANJA (3 år)!! :D <33

Håper dere alle får en kjempe fin dag,

KOS DERE!!

Rikshospitalet 19 til 26 april 2011

En uke har gått her på Rikshospitalet, jeg trodde jeg kom til og være her en stund, så er positivt overasket av at jeg fikk dra hjem allerede i dag :D
Huden har jo blitt kjempe fin og jeg er fri fra pustler, det gikk fort over!!
Sånn så den ut når jeg kom (gidder ikke forklare hva slags kroppsdeler det er) :

Når jeg kom hit hadde jeg en del psoriasis, jeg hadde utrolig vondt og var døds sliten, jeg hadde feber og var syk.
Men med lokalbehandling gikk det fort over, jeg har fått oljebad og smøring av div salver/kremer :Jeg har også begynnt på ny medisin, den heter neotrigason og hjelper godt på den psoriasisen jeg har :)Jeg har vært kjempe heldig og hatt Jenny som ilderpass, hun har vært og besøkt meg med ilderne 6 av 7 dager,
Noe jeg setter mer pris på en ord kan beskrive, TUSEN TAKK JENNY!! <3Jeg har ogå hatt besøk av Marcus 2 ganger, Kim & Jeanette 1 gang og Maya + ilderen Ikko 1 gang :DJeg fikk to gode hyggelige damer som røyke venner og må innrømme jeg vil savne dem litt <3 Jeg vil også si tusen takk til hud avd her på Rikshospitalet for den gode lokalbehandlingen jeg har fått :) Og takk for at jeg fikk lov og låne den kule sparkesykklen når jeg skulle ut og røyke eller kjøpe noe i kiosken ;pHade bra :)Sorry sent innlegg, dro på hyttetur dagen etter jeg kom hjem ;)

Det var tidenes hyttetur og den var så bra!! :D <33

Rikshospitalet

Psoriasisen har spredd seg som dem fleste har fått med seg og i morgen kl.12.30, så blir jeg lagt inn på riksen! :/
Men det blir litt godt, har for vondt til og klare meg hjemme..
Håper bare jeg får opp nett der fort, Kan gå fort, kan gå treiiiigt!! ;)
Medisinene jeg gikk på (Humira & Metotrexate) slutta og funke, eller kroppen støta fra seg humira og jeg begynnte på en ny sprøyte som het Stelara, Men den funker tydligvis IKKE som dere ser en smakebit av på bildene.
Så nå er det sykehus neste og jeg håper jeg blir fort bra og ikke må være i 2 mnd sånn som sist!!

Snakkes <3

På tide og fortelle (arr fjerning) :

Om timen jeg hadde på Aleris sykehus, mandag 28 februar 11 - kl.10.40 !

Jeg sto opp 06.30 og var full av nerver,

jeg droppa sminka da jeg hadde en følelse av at jeg måtte grine litt..

Kl.08.22 var jeg på toget og kjennte jeg grua meg helt forferdelig, det var jo tross alt veldig viktig for meg dette her!!

Kl.10.15 var taxien fremme og jeg fannt frem til dit jeg skulle og satt der og venta, jeg så på andre som også ventet og "fantaserte" om hvorfor dem var der og hun ene var en eldre dame på over 50år om ikke mer og jeg er bombe sikker på at hu skulle ta botox eller andre rynkebehandlinger *LerLitt*

Jeg skrev litt på mobilen menst jeg venta :

Nå sitter jeg her på Aleris sykehus i Oslo og jeg er så spennt, jeg veit ikke hva slags forventninger jeg skal ha...

Får jeg operasjon?

Får jeg den evt dekka?

Er det noe dem kan gjøre?

Vil dem evt prioritere meg?

Jeg veit virkelig ikke hva jeg kan forvennte, det er skummelt, hjertet dunker så jeg kjenner det i halsen, henda er klamme og jeg hyperventilerer!

Straks min tur...

Rett etter kom jeg inn til kirurgen, det var NÅ det skulle avgjøres!!

Og det endte med gråt - som jeg hadde tenkt på at kom til og skje..

Dette skrev jeg etter at jeg hadde vist fram mine arr :

Jeg fikk nei..

På venstre armen var det for mye arrvev og hun var redd huden min ikke ville ta imot ny hud pga psoriasisen, Og på høyre armen var det for stort og for stramt til og kunne sy igjen på nytt... Så jeg er skuffa, Men tok det greit, dette var siste forsøk på arrfjerning! Det er fælt og tenke på at jeg må leve med disse arra, Men sånn går det og jeg angrer så jævlig på at jeg ødelagde armene mine på denne måten!

Nå i ettertid har jeg tenkt masse...

Jeg hadde ønska jeg kunne skrudd tilbake tiden og stoppa selvskadinga, dette er ikke OK, Jeg vil så gjerne kunne gå i korte ermer uten og føle skam, jeg vil så gjerne se normal ut uten og få rare og stygge blikk, Jeg hadde ønska at jeg ikke ble syk, At jeg hadde hørt på alle som sa :

du kommer til og få stygge, stygge arr..

Men helt ærlig :

Jeg brydde meg ALDRI om hva noen sa, når man er så syk, så tenker man ikke fram i tid, man tenker ikke at man noen gang vil slutte med selvskadinga når den først var begynnt, jeg var for syk til og se at arra kom til og bli der for evig og alltid, men så skal det også sies at jeg aldri hadde trodd at jeg fortsatt levde nå i dag, snart 23 år gammel!

DA var jeg ikke frisk nok til og se fremover.

NÅ er jeg det :)

Jeg har sagt fra meg alle oppfølgninger fra miljøarbeidertjenesten, utenom samtaler hver tirsdag fra kl.20 til kl.21, Jeg har tatt et steg nærmere "friheten" og det føles OK! :)